Ubetenksomme voksenpersoner i barnas liv

Her er en historie som beskriver hva jeg mener:

Skolestart er en spennende tid, men også en tid for skuffelser og fortvilelse.

For de små som starter i 1. klasse er første skoledag en dag de har sett fram til lenge. Man får ny ransel, stol og bord i klasserommet, bøker, lekser og nye venner.

Denne uken begynte en liten jente på skolen på et lite sted i Norge. Jenta ble født i Kina og kom til Norge da hun var få måneder gammel. De første årene gikk kjempefort, og hun fikk gode venner i nærområdet, gikk i en morsom barnehage og hørte ikke et vondt ord fra noen. En trygg og god oppvekst hos foreldre som elsket henne over alt på jord.

Alle barna i nabolaget visste så klart at hun ble født i Kina før hun kom til sin norske familie, men hva så? Hun var jenta i det gule huset som de lekte med hver eneste dag.

Første skolestart er en høytidsdag på mange skoler, også på det lille stedet denne historien handler om. Gymsalen var pyntet med blomster og flagg. Foreldre og barn toget inn med høy puls og høye forventninger.

De store elevene ble ønsket velkommen tilbake, og så var tiden inne for å ta i mot de nye førsteklassingene. Med skjelvende ben gikk de fram for å hilse på rektor og lærer. En etter en blir de ropt opp og spenningen steg og det kriblet i maven på de som venter på tur.

Det gjaldt å høre godt etter så man hører sitt eget navn, og jenta fra det gule huset lyttet intenst, men ble litt forvirret da rektor med et stort smil utbasunerte:

- Nå vil jeg ønske spesielt velkommen den utenlandske eleven som begynner hos oss i år!

Rektor smilte mot henne, men jenta skjønte ikke helt at det var henne han mente. Hun så seg forvirret tilbake på to måpende foreldre. Rektor ropte opp navnet hennes og rakte fram hånden mot henne. Hun gikk fram med usikre skritt, tok ham i hånden og ør i hodet stilte hun seg sammen med sine nye klassekamerater som så nysgjerrig på henne.

Nå var hun ikke lenger jenta i det gule huset. Hun var utlendingen.

Av Henrik Lunde